Takrør er den lengste av de norske gressartene. Stråene blir 1 - 4 meter og har en stor svartfiolett topp. Arten trives i vannkanten, spesielt der det er næringsrik jord, slik som i Øksnevadtjønn og enkelte av de andre Ramsar-områdene. Arten vokser ofte i tette bestander. Takrørsskogen rundt Øksnevadtjønn er tilholdssted for flere fuglearter, blant annet en stor bestand sivsangere. Takrør sprer seg effektivt med grove jordstengler og kan derfor være vanskelig å bekjempe på steder hvor den er uønsket.
Vitenskapelig navn: Phragmites australis
Norsk navn: Takrør
Hører til: Grasfamilien
Habitat: Myr, vannkant og ved havstrand
Utbredelse: Vanligst på Østlandet, sjeldnere på Vestlandet og i Nord-Norge
I andre kulturer har takrør blitt brukt til å flette kurver og matter. I noen land har man brukt også brukt stråene til taktekking. Tidligere brukte urbefolkningen i Australia, aboriginene, takrør for å lage våpen til å bruke på jakt.
Svaler som overnattet i takrørsskogen kan ha gitt opphav til myten om at svalene overvintret i mudderet i bunnen av innsjøer. På ettersommeren så folk store flokker med svaler som satt i den tette takrørsskogen rundt næringsrike innsjøer. På kvelden var de der, neste dag var de borte. Så da antok man at svalene hadde gjemt seg på bunnen av sjøen. Svaler som døde på nattekvisten kan ha styrket denne troen, siden man da fant døde fugler i vannet. At svalene var på vei for å tilbringe vinteren i Afrika visste man lite om.