Englodnegress er ett flerårig gress som blir opptil 100cm høyt. Toppen er grønnfiolett og det latinske artsnavnet «lanatus» betyr «lodden» og viser til de fløyelsbløte hårene som dekker stengelen og bladene. Også engelske og amerikanske artsnavn viser til dette med navn som «Meadow soft grass» og «Velvet gras». Englodnegress vokser i tette tuer og er mest vanlig langs kysten nord til Nordland, og er mest vanlig på Vestlandet. Planten liker lett myrjord eller sandjord, men vokser på alle jordtyper.
Vitenskapelig navn: Holcus lanatus
Norske navn: Englodnegress, Englodnegras
Hører til: Gressfamilien, Lodnegress-slekta
Habitat: Grasmark, åker, skog og avfallsplasser, dessuten i lynghei, fuktig strandeng og veikanter. Gjerne i lett myr- eller sandjord, men vokser på alle jordtyper.
Utbredelse: Kyststrøk frå Halden i Østfold, Frogn i Akershus til Rødøy og Træna i Nordland, mest vanlig på Vestlandet.
Englodnegress er usmakelig for beitedyr med mindre det er snakk om yngre skudd og det er lite annet plantemateriale tilgjengelig. Planten er et dårlig fôrgress, og kan utgjøre en ulempe ved høsting av engen, pga. den tuete veksten.
I Nord-Amerika er arten ein innvasiv fremmedart som tar over de opprinnelige gresslettene. I Yosemite nasjonalpark er det listet som ett av ni skadelige ugress som må kontrolleres for å restaurere habitatet tilbake til det opprinnelige gresslettelandskapet. I Australia er det også et utbredt ugress som vokser om vinteren og overlever tørke og varme somre som frø.