Jåblom er en flerårig urt som blir 5-30 cm høy. I toppen sitter det en delikat porselenshvit blomst med gjennomskinnelige nerver og en svak duft. Navnet jåblom har arten fått fordi folk i gamle dager brukte den som "kalenderblomst". Når jåblomen blomstret var det et tegn på at slåtten nærmet seg. Jåblom foretrekker våt og kalkrik jord. Den trives derfor godt på Vigremyr som er ei næringsrik myr, ei såkalt rikmyr. Jåblom finnes også i enkelte av de andre RAMSAR-områdene, blant annet på Reve-Orre.
Vitenskapelig navn: Parnassia palustris
Norske navn: Jåblom, larsokblom, augneblom, slåttasoløy, osteblomme
Hører til: Jåblomfamilien
Habitat: Rikmyr, fuktige enger, strandenger og kalkheier
Utbredelse: Vanlig i det meste av landet
Jåblom kalles også larsokblom på grunn av at arten ofte blomstrer rundt larsok (10. august). Larsok er en kirkelig høytidsdag til minne om romeren St. Laurentius som ifølge legenden led matyrdøden ved å bli stekt på rist.
I tidligere tider ble jåblom brukt i folkemedisin ved en rekke plager, blant annet sår, munnbetennelser, øyesykdommer og tungsinn.