Den gule, blanke engsoleien er kanskje like godt kjent under navnet «smørblomst». Den blomstrer fra mai til september og er kanskje det mest vanlige ugresset i beiter og eldre enger. Engsoleia blir 50-70 cm høy og sprer seg med frøspredning. Engsoleia er litt giftig og besk i smaken for kyr og beites derfor lite. Engsoleie kan likne krypsoleie, men kan skilles på bladene. Hos engsoleie er alle bladene omtrent like og de er 3-5 delte ikke helt ned til grunnen. Krypsoleiens blad har tredelte blad som sitter på hvert sitt tydelige skaft.
Vitenskapelig navn: Ranunculus acris acris
Norske navn: Smørblomst, Solei, Soløy.
Hører til: Soleiefamilien, Soleieslekta
Habitat: Vokser på frisk-fuktig og næringsrik mark.
Utbredelse: Vanlig i lavlandet og opp i fjelldalene på Østlandet og Sørlandet, i dal- og fjordstrøk på Vestlandet og i Trøndelag, og nord til søre Nordland (Vefsn og Vega), uviss lengre nord.
Engsoleie har vært brukt til ulike formål. I barnelek ble spørsmålet "Liker du smør?" besvart med ja dersom det gule i blomsten speilte seg under haka. I folkemedisinen har engsoleia blitt brukt bl.a. mot byller, og i tørka form mot gikt.
Lengre nord ble den brukt som kalender for å avgjøre når slåtten skulle tas: "Engen skulle slåes når smørblomstene blir dekket av gresset. Smørblomsten kommer nemlig først, men slutter etter hvert å vokse". "Smørblomst og karve måtte avblomstre før slåtten kunne begynne".
Engsoleie er den vanligste underarten av bakkesoleie (Ranunculus acris), og navna brukes ofte om hverandre.