forsiden
Slyngsøtvier
This is an example of a HTML caption with a link.
En giftig slektning av poteten
Slyngsøtvier er en halvbusk nært beslektet med poteten, begge tilhører søtvierslekta. Planten er 20-200 cm høy og klatrer i trær og busker. Den har lilla blomster og får bær som går fra grønt til knallrødt etter hvert som de blir modne. Hele planten er giftig, også bærene. Planten trives der det er fuktig og næringsrikt, og finnes blant annet på rullesteinsstrender, strandkratt, sumpmark og grøfter. Slyngsøtvier er en relativt sjelden art på Jæren, men finnes i Ramsar-området Nærlandstangen-Obrestad.
Fakta
Vitenskapelig navn: Solanum dulcamara
Norske navn: Slyngsøtvier, bjønnebær, trollebær, ulvebær, vivang
Hører til: Søtvierfamilien
Habitat: Rullesteinsstrender, strandkratt, sumpmark, grøfter, skogkanter, bergsprekker
Utbredelse: Nord til Nordland, men vanligst på Østlandet
Visste du...?
Slyngsøtvier blomstrer i juni-august og ofte kan man finne planter med både unge skudd, blomster og bær samtidig. Planten lukter vondt, og kan vanskelig forveksles med andre arter som vokser i Norge.
Slyngsøtvier var i gamle dager ansett som et viktig middel mot demoner, og den ble brukt for å verne husdyrene mot de underjordiske. For å hindre at barn ble forhekset kunne man ifølge folketroen legge slyngsøtvier ved vuggen.
Farao Tutankhamons tredje kiste skal ha vært dekorert med bær av slyngsøtvier.
Andre arter i familie med slyngsøtvier er blant annet tomat, aubergine og paprika.