Elvesnelle er en art i snellefamilien. Hos alle snellene er bladene omdannet til hinneaktige, slireformede tannkranser. Ved disse kransene kan du lett knekke stengelen. Elvesnelle blir 30-150 cm høy, og den hule stengelen kan være med eller uten greiner. Snellene formerer seg ikke med frø, men har såkalte sporer. Sporehuset sitter på toppen av stengelen. Elvesnelle finnes i flere av Ramsar-områdene i Jæren våtmarkssystem, blant annet i Smokkevatnet. I Smokkevatnet trives den spesielt godt ved innløpet og utløpet av vannet.
Vitenskapelig navn: Equisetum fluviatile
Norsk navn: Elvesnelle
Hører til: Snellefamilien
Habitat: Grunne områder i tjern, innsjøer og elver
Utbredelse: Vanlig i hele landet
Snellene er svært gammel gruppe planter (klasse Sphenopsida). Man har funnet fossiler av sneller som levde allerede under Jordens oldtid (ca. 542 millioner-251 millioner år siden). Noen av disse var store som trær, slik som artene i den utdødde familien Calamitter. Calamitter minnet om gigantiske eksemplarer av nålevende sneller, og de kunne bli opptil 30 meter høye med en meter tykk stamme. De vokste i fuktige sumpskoger, og det er funnet rester av dem i Oslofeltet.
I tidligere tider høstet man elvesnelle på seinsommeren, tørket den og brukte den som dyrefôr på vinteren. For å redusere svinnet var det viktig at plantene tørket langsomt. Tørket de for fort ville de brekke i leddene og bli til småbiter.
I en rekke land har elvesnelle blitt brukt i folkemedisin, blant annet mot tuberkulose.