forsiden
Rogn
This is an example of a HTML caption with a link.
Ikke noe er så jærsk som "raud'n"
Rogn er et middelstort løvtre i rosefamilien. Det kan ha flere stammer og bli opptil 15 meter høyt, men på værutsatte steder har det ofte form som en lavere buske. Arten er lett å kjenne igjen på de karakteristiske finnete bladene. På våren får rogna hvite blomster som utpå høsten utvikler seg til rød-oransje eplelignende bær. Rogna er nøysom og tåler godt det barske Jær-klimaet. Vi finner rogn i Grannesbukta og i flere av de andre Ramsar-områdene. Treet er med og lager liv i det åpne Jær-landskapet.
Fakta
Vitenskapelig navn: Sorbus aucuparia
Norske navn: Rogn, raud'n, raon, rønn, skav
Hører til: Rosefamilien
Habitat: Åpen skog, innmark, hogstfelt, strender, bergvegger
Utbredelse: Vanlig i hele Norge, som busk også over tregrensa
Visste du...?
Rognebær er sure og ikke så gode å spise rå. Men de gir en smakfull gelé som passer ypperlig til rådyrstek og annet vilt. Bærene kan også brukes til å lage te, vin og likør.
I tidligere tider hadde rogn betydning i folketroen. Man trodde for eksempel at man fikk beskyttelse mot onde makter ved å henge buketter av rogn hjemme. Rogn ble også brukt i folkemedisinen. Bærene inneholder mye C-vitamin og ble blant annet brukt mot skjørbuk.
Trevirket til rogn er hardt og seigt, men ikke spesielt holdbart. Det brukes blant annet til dreiing og til å lage verktøyskaft. I gamle dager ble veden brukt til ski, sledemeier og fiskestenger.
Mange arter er glade i rogna; blomstene gir næring til en rekke insekter, bærene er populær fuglemat og kvistene er gode å knaske på for en sulten elg på vinteren.