Klokkelyng er en dvergbusk i lyngfamilien. Den blomstrer i juli-august med rosa, krukkeformede blomster. Disse vakre blomstene kan bli hengende på planten i flere år etter at de har visnet. Arten er vintergrønn med nåleformede blader, og hele planten har kjertelhår.Klokkelyngen trives på fuktige lyngheier og torvmyrer. Den er utbredt i hele Rogaland, og finnes blant annet på Storamyra. Klokkelyngen preger landskapet i fylket, spesielt i blomstringstida, og Rogaland har utpekt arten til sin fylkesblomst.
Vitenskapelig navn: Erica tetralix
Norske navn: Klokkelyng, poselyng
Hører til: Lyngfamilien
Habitat: Myr og lynghei
Utbredelse: Vanlig i kyst- og dalstrøk nord til Nordland
Som Rogalands fylkesblomst er klokkelyngen en symbolart for en av de mest truede naturtypene vi har i Norge, kystlyngeiene. Dette kulturlandskapet oppsto i Rogaland i yngre steinalder for over 5000 år siden da husdyrbønder begynte til å brenne og rydde skogen for å få vinterbeite til dyrene. Driftsformen og landskapstypen spredde seg langs kysten helt nord til Lofoten. I dag gror de gamle kystlyngeheiene raskt igjen. Gjengroingen skyldes at det nå er mindre beiting enn før og at det plantes ut skog. I tillegg blir kystlyngheiene ødelagt av oppdyrking og utbygging.
Klokkelynghonning har en særegen smak og er etterspurt av gourmetkokker. Honningen er mer tyntflytende enn annen lynghonning.
Tidligere har man brukt klokkelyng som material for gryteskrubb og sopelimer.