Hettemåken er vår minste måkefugl. En mørk hodehette og røde bein og nebb (sommerdrakt) skiller den fra den vanligere fiskemåken. Hettemåken er en koloniruger som hekker i takrørskog og på myrer ved næringsrike innsjøer. I tillegg forekommer det hekking i skjærgården.
Hettemåken var for 25 år siden en vanlig hekkefugl på Jæren. Bestanden har siden den gang gått dramatisk tilbake. I dag hekker hettemåken bare på noen få steder, blant annet ved Øksnevadtjønn og i enkelte av de andre Ramsar-områdene i Jæren våtmarkssystem.
Vitenskapelig navn: Larus ridibundus
Norske navn: Hettemåke, hettemåse
Hører til: Måkefamilien
Habitat: Myr og sumpmark ved næringsrike innsjøer og i skjærgården
Utbredelse: Store deler av Europa og Asia
Hekkefugl i Rogaland: Ja
Det første hekkefunnet av hettemåke i Norge ble gjort på Jæren i 1867. Fra 1880 har hettemåken hekket fast på Jæren.
I 1975 ble det talt omlag 9400 par hekkende hettemåker på Jæren, fordelt på 13 kolonier. Bestanden er i dag redusert med over 90 prosent. Den største hekkebestanden på Jæren er ved Frøylandsvatnet i Time kommune.
De fleste hettemåkene trekker ut av landet på høsten og kommer tilbake til hekkeplassene på Jæren i midten av april.
Hettemåke er rangert som nær truet (NT) i Nasjonal rødliste over truete arter (2010).
Hettemåke er sammen med krykkja ikke jaktbare arter.