Sanglerkene jubler fortsatt høyt i sky, men det er mye lengre mellom dem enn før. Som de fleste andre bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet, har også bestanden av sanglerke gått markert tilbake de siste 20-30 årene. Den brunspraglete spurvefuglen med den sprudlende sangleken på himmelen har ikke klart å tilpasse seg det monokulturelle industrijordbruket. Endrede slåttetider, færre insekter og mangel på gode hekkehabitater er noe av forklaringen på tilbakegangen.
Vitenskapelig navn: Alauda arvensis
Norsk navn: Sanglerke
Hører til: Lerkefamilien
Habitat: Åpne kulturlandskap med kort vegetasjon
Utbredelse: Hekker i det meste av Europa og Asia
Jæren er kjerneområdet for sanglerka i Rogaland. Her kan de første fuglene høres på himmelen allerede i februar.
Sanglerka spiser insekter om våren og sommeren, og går over på plantekost om høsten.
Nedgangen i den norske sanglerkebestanden samsvarer med utviklingen i våre naboland, Sverige, Danmark og England. Der er bestandene mer enn halvert.
Sanglerka er rangert som sårbar (VU) i Nasjonale rødliste over truete arter (2010).